Det sildrer og myldrer

imageimage
Det har vært noen overraskelser så langt. Vi visste jo at kjelleren var våt, men vi var nok ikke forberedt på at den skulle være så ille som det viste seg at den var. Man kan vel nesten si at det gikk en bekk igjennom. Til alt overmål var kjelleren forsøkt isolert med isopor, og det var lagret masse gamle bygningsmaterialer nede i kjelleren. Det hele var toppet med gulvbelegg av vinyl i alle rommene. Med andre ord det man kan kalle en oppskrift på et ekstremt dårlig innemiljø – råte, mugg og …maur. (Maur elsker isopor og råttent tre!) Det kan se ut til at vi har fått unna maurene, vi har fjernet et par bol og alle de løse trestokkene som underlig nok var lagret i den våte kjelleren. Et godt råd vi har fått er å ikke få “maur-panikk”, men å huske på at maurene er der av en årsak. Hvis vi får bukt med det underliggende problemet, blir vi også kvitt maurene. Så nå drenerer Erik fukten ut av kjelleren, vi skal skifte de råtne bunnstokkene i laftekontruksjonen, og vi skifter hele gulvet. Vi krysser fingrene for at vi har et beboelig hus i sommer! I mellomtiden får Erik god trening.

Frampek på kjøkkenet

image
Sånn ser det ut på kjøkkenet. I det ene hjørnet, vel å merke. Bildet lyver stort. Bortsett fra denne lille rolige kroken, er alt nokså kaotisk. Det skrapes, males, graves, skjæres, og det er nokså langt fra beboelig. Men det å skape en form for ro og hygge i en liten krok, med duk på bordet og sollys inn av vinduet, gir oss et oppmuntrende frampek om hvor fint vi kommer til å få det her.

Slagbenken er kjøpt på Finn.no. Den har uttrekkbar sengebunn, og blir en fin ekstraseng for en gjest. Bordet er også fra Finn.no, fra gi-bort-avdelingen. Den knallrosa bordplaten skal nok få seg en annen og litt mildere farge etter hvert.

Eventyrblanding

image
Lille Sophie, vår dvergkochin, har lagt seg klukk. Hun har fått en eventyrblanding å ligge på – med egg fra Maran, Araucana og Brahma. Hvis hun er utholdende og vi har litt flaks, blir det fargerike egg fra egen hønsegård til høsten!

Koftefunn

image

Denne kofta fant vi på låven. Den er alt for møllspist til å gjøre nytte for seg, men har åpenbart levd et langt og godt liv på Kristofferbråtan. Jeg skal høre med Koftegruppa på Facebook om noen kan hjelpe meg å finne modell og oppskrift, så blir det kanskje et slags nytt liv for kofta likevel!

image

Ny og gammel peisovn

image
Vi har kjøpt oss peisovn. Det sto en gammel vedovn på stua, men den har vi flyttet til kjøkkenet, der den opprinnelig sto. Til stua ønsket vi oss en effektiv ovn med “ildvindu”, altså med en stor glassdør slik at vi kan se flammene.

Ovnen fant vi på Finn.no. En klassisk svart peisovn, som vi fikk for en brøkdel av opprinnelig kjøpesum. Selgeren, en hyggelig fyr som hjalp oss å med bære den tunge ovnen ned helt fra 5. etasje, fortalte at de hadde kjøpt seg ny ovn fordi den gamle (altså vår nye) hadde fått noen skaper på topplokket. Den ser med andre ord litt slitt ut.

Vi er veldig glade for å ha gjort et godt kjøp på Finn. Og selgeren var som sagt en prima fyr. Samtidig blir jeg litt trist. For hvordan er det egentlig vi steller oss, når vi bytter ut en peisovn fordi den har fått seg noen skraper i bruk? Passet den ikke lenger inn i den fine byleiligheten?

Dette handler ikke om Tore, selgeren av ovnen vår. Men det handler om de valgene vi alle gjør, som setter oss selv i gjeld både til banken og til kloden. En ny genser? Jeg har jo mange allerede, men ikke akkurat den ene som jeg tror jeg blir lykkelig av å eie.  Ny lampe? Den gamle lyser jo som den skal, men kanskje likner stua vår litt mer på det bildet vi så i bladet hvis vi bytter lampe?

Vi må alle gjøre våre egne valg. La oss derfor bare snakke om hva vi ønsker å gjøre, for min del. Vi ønsker at 2014 skal bli det året da vi endret vårt forbruksmønster. Gjenbruk, færre ting, reparere, kjøpe brukt, ikke kjøpe når vi kan låne. Dette vil vi ha som rettesnor når vi skal bygge opp Kristofferbråtan. Dette skal Byfolk herfra være tuftet på.

image

Såsesongen starter i år med…..ramsløk.

imageRamsløk. Kanskje et pussig sted å starte, med tanke på alt som skal gjøres for å kunne ta Øllero i bruk? Det får så være.

Eiendommen vår strekker seg ned til elva Sogna, med et par hundre meters “strandlinje”.  Langsmed elva går en gammel kjerrevei som har tilnavnet “Kugata”. Mellom denne stien og elva er det en liten remse av blandingsskog. Da vi var på visning tidlig i vinter, tok vi oss en tur ned til elva,  og kom tilbake med hendene fulle av halvfrosne, men fine kantareller! Vi tok det som et godt tegn.

Jeg tror ikke det vokser ramsløk naturlig i området, den liker seg vel egentlig i litt mildere og mer kystnære strøk. Men jeg synes likevel det er verdt et forsøk, og har sådd noen frø med sikte på å plante ut i kantarellskogen nede ved elva når det blir varmt. Ramsløk – Allium ursinum - er i følge boken “Runåbergs fröer” en flerårig løkslektning som vokser vilt på skyggefulle, fuktige og næringsrike plasser, fremfor alt i løvskog. Der hvor ramsløken får feste, blir den tallrik. Hvis man uforvarende kommer over et felt ramsløk, blir man overrasket av en sterk hvitløksduft over hele området. La oss finne ut om ramsløken kan trives hos oss, så kan vi kanskje høste røtter, stilker, blader og knopper etter hvert!

(Og tenk, da var såsesongen i gang igjen. Denne gang to måneder tidligere enn jeg pleier. Det kommer til å bli en lang vår…. )

image

Budalsstol på kjøkkenet

imageVi har vært en liten tur oppom bruket vårt denne helgen også – først og fremst for å laste inn litt verktøy og saker til den kommende oppussingen. På veien kjørte vi innom en dame på Røyse, som hadde avertert budalsstol for salg. Denne stolen ble vår, og har nå fått æren som “førstemøbel” inn i det tomme huset.

Budalsstolen er en norsk pinnestol med lang historie. Den spesielle konstruksjonen med skråstilte ryggspiler og bena “tappet” opp i setet, er lett gjenkjennelig. Stolen har sin opprinnelse i Budalen, ei lita fjellbygd i Sør-Trøndelag. Det sies at stoltypen kan tidfestes tilbake til 1760-70. Sånn sett passer det jo fint med en slik stol akkurat her i dette kjøkkenet fra ca 1750, selv om det kanskje ikke var så mange av disse stolene som fant veien ned hit før i mer moderne tid. Tidligere var det mange produsenter av budalsstoler, dette var gjerne attåtnæring om vinteren for fingerferdige gårdbrukere. Nå er det etter det jeg har klart å finne ut bare én produsent igjen, nemlig Vidir design i Soknedal. Men jeg synes nå de gamle og velbrukte er finest da.

Denne stolen vår skal få selskap av to blå av samme slag, som vi har stående et annet sted. Kan hende får de et strøk maling til sommeren, eller så blir de bare stående der i all sin småslitte prakt. Vi er på jakt etter én stol til, så ta gjerne kontakt hvis du har en på loftet!

 

 

image

Værfast

imageSånn så det ut på Øllero rett før jul. Nå er det blitt litt lengre dager og litt lysere – men mye mer snø og mange kuldegrader. Vi kommer oss ikke helt i gang ennå. Uten lys og varme innendørs, er det ikke så mye vi får gjort. Men vi forbereder oss! Vi raider Finn.no på jakt etter ting vi trenger, både under “til salgs” og “gis bort”. Spisebord, strømaggregat, Budalsstol, peisovn…. Og vi leser frøkataloger og litteratur om permakultur og økologisk dyrking.