Hønseferie

_mg_1931hønsegården på Levang

Om noen få uker flytter vi. Midtvinters er det kaldt på Sokna, og vi har tenkt at hønene våre skal få en myk overgang til livet på innlandet. Sist helg sendte vi dem derfor på hønseferie for vinteren. Mens vi setter opp nytt hønsehus og gjør det klart for dem, skal de feire jul ved Telemarkskysten. Vi tror Anna og Thorvald vil passe godt på dem, og at de til gjengjeld gir fine egg og godt selskap. Det blir forhåpentligvis hyggelig for dem å få hilse på et skikkelig hanebein fra lokalbefolkningen, hanen Karenin er nemlig den nye sjefen i flokken deres. Vi ses igjen til våren!

_mg_1853hønsegården på Levang

Må alt kjøpes, da?

Julekatalogene har begynt å fylle postkassene, både den fysiske postkassa her utenfor og de digitale innboksene våre. Det er den tiden av året det begynner å klø på innsiden av lommebøkene våre – vi vil jo gi de aller fineste gavene til ungene våre, og tenk så lykkelige vi blir hvis livene våre likner litt på sånn som det ser ut i katalogene! Men må det alltid være så dyrt og strigla?  Og må hjemmelagde gaver alltid være så kjedelige, praktiske og stikkende? Og må gjenbruk være rølpete og stygt? Her er et forslag til enkel “gjør-det-selv”-moro, mens det ennå er masse tid igjen før jul.

IMG_1121

Det hender vi ikke får levert tilbake grønnsakskassene vi får hver uke fra Kolonihagen. Noen ganger fordi han som leverer dem er så innmari rask, og andre ganger fordi vi glemmer det. Eller fordi vi har andre planer.. (Sorry, Kolonihagen!). Her er hva vi lagde av en slik “forglemt” kasse. Med litt maling, gullmalte isoporkuler, fine bånd og hjemmesydd sengetøy fikk dukken Rose Alma verdens mest eksklusive seng. Roses eier syntes ikke hun kunne ha fått en bedre gave.

Hyllevare

image
Etter hvert som våren skrider fremover, finner vi stadig mer ut om hva som vokser på eiendommen. Og en flott svarthyll var jo en hyggelig overraskelse!

Svarthyll, sambucus nigra er en av de mest verdsatte medisinplantene i Europa. Hele planten har tradisjonelt vært brukt, til mange formål. I følge Urtekildens utmerkede nettsider er den “nærmest for et helt medisinskap å regne”. Ikke minst har hyll vært brukt for å lindre og kurere luftveisinfeksjoner. Bark, rot og grønne plantedeler inneholder gifter som kan gi oppkast og diaré (hvis man inntar store mengder), så det får være for spesielt interesserte. Blomstene og bærene kan brukes uten bekymring. Hyllebærsaft, laget av blomsterkronene er underlig lite utbredt i Norge. (Desto mer kjent f.eks. i Sverige, under navnet “flädersaft”.) Blomsterkronene kan også tørkes og brukes til te, gjerne i kombinasjon med andre forkjølelseslindrende urter, som kamille, mynte eller ryllik.

Bærene kan brukes til syltetøy, saft eller gele, alene eller for eksempel sammen med stikkelsbær. Visstnok er umodne bær fine å legge ned på samme måte som kapers. Det får vi forsøke til høsten.

Alt i alt – en liten skatt på tunet! Dekorativ er den også med de mørke bladene. Fra gammelt av het det at svarthyllen bringer lykke når man planter den på hjørnet av huset. Vi tar gjerne med det også, selv om det er på hjørnet av låven den står.

Det beste rommet

image

image

I dag er kjøkkenet malt. Vi synes det ser ut som om det alltid har vært denne fargen her, og det tyder jo på at det var riktig valgt farge. Kjøkkenet er et viktig rom for oss, her kommer vi til å stå, gå og sitte mye. Her skal det spises, bakes, skrives, tegnes og strikkes. Så vi må trives med rommet.

Sjøgløtt heter fargen, blåturkis med en kant av grått. Det gikk med tre liter til ett strøk, og mor er temmelig gåen.

Vi lar humla suse

Alle gamle gårdshus må ha en humle mot veggen, synes nå vi.

image

Det er jo ingen tvil om at humle er dekorativ, og en av de aller beste og mest hurtigvoksende plantene når du vil ha en grønn “vegg” i hagelandskapet ditt (tenk: den kan vokse 15-20 cm på en dag!) Men visste du at humle også er en tradisjonsrik matplante?

Humle (humulus lupulus) finnes viltvoksende i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika (i Norge helt opp til Nordland). Vi kjenner den kanskje best som den snerpende smakstilsetningen til øl. Som en følge av den nye selvbryggerbølgen, har humlen fått en renessanse som nyttevekst.

Humlen har tradisjonelt også blitt brukt som medisinplante, kjent for beroligende virkning. Den er fremdeles i bruk som ingrediens i te for å stimulere søvn. I tillegg kan man faktisk bruke skuddene fra humle som grønnsak; de kan kokes i lettsaltet vann og spises som asparges (med godt smør og et glass champagne altså).

Det er bare hunnplanten som danner “kongler”, og som har medisinsk virkning. Vi vet jo ikke ennå hva slags kjønn vår plante er, men vi må nok belage oss på å plante (minst) en til for å sikre pollinering.

Sophie – en hønemor?

image
image

Sophie ligger fremdeles på “eventyrblandingen” hun fikk for et par uker siden, med egg fra Araucuna (lyseblå), Maran (mørkebrune) og Brahma (beige). Dette har verken hun eller vi gjort før, så vi er jo litt spent. 20-21 dager skal det ta, det vil si at det er en knapp uke igjen før kyllingene kommer – hvis Sophie har vært flink. Hun er en standhaftig liten høne. Kun en gang om dagen kommer hun ut fra redet sitt, og tar en tur i hønsegården for å spise og drikke, mens hun kakler og kjefter voldsomt på de andre hønene. Liksom for å fortelle hvem hun synes gjør den viktigste jobben for tiden. Hun er jo ikke akkurat stor, men brer seg utover eggene med begge vingene på moderlig vis.

På det andre bildet ovenfor, dytter hun eggene innunder seg. Flere ganger om dagen i den første fasen av rugetiden vil hønemor flytte litt på eggene i reiret med nebbet sitt. Dette gjør hun for å forhindre at embryoet skal feste seg i skallhinnen og slutte å utvikle seg. Elektriske rugemaskiner har gjerne en automatisk eggvender for å sikre den samme bevegelsen.

Dvergkochiner (som Sophie) er populære for hobbyhønsehold i hagen. De sosiale, pratsomme og morsomme å se til på grunn av den bustete fjærpryden – til og med på bena. Størrelsen gjør dem litt enklere å håndtere på liten plass enn de store hønserasene, de både spiser og bæsjer mindre. Ikke minst om vinteren, når hønene trekker seg tilbake på mindre plass hønsehuset, merker du forskjell på om du har store eller små dyr. Som dverghøns flest legger de jo ikke veldig store egg, men de legger til gjengjeld mange. Med mindre de legger seg klukk, da. Dvergkochiner er eksperter på å legge seg klukk, og hvis man ikke får overtalt dem til å finne på noe bedre, kan de bli liggende i mange uker uten å verpe, nesten uten mat og drikke. Det tar jo på for en liten kropp. Sophie la seg klukk første gang vinter, og selv om vi stakk til henne litt mais og andre godsaker underveis, var hun bare skinn og bein da hun endelig innså at hun ikke egentlig hadde kyllinger på gang.

Denne gangen har vi altså valgt å benytte oss av rugevilligheten hennes ved å legge befruktede egg under henne.

Vår egen elv

image
image
image
Sogna er en elv som dannes ved utløpet av innsjøen Sognevannet, øverst i Soknedalen i Ringerike kommune. På sin vei mot Sokna sentrum, og videre ned mot Nordfjorden i Tyrifjorden, renner den forbi Øllero. Vi har altså et par hundre meter med vår egen elv! Langs med elva går en gammel ferdselsvei, kalt “kugata”. I dag er denne stien brukt som tursti for gående og ridende.

Vi har funnet meitestang på låven og fiskegarn på loftet. Her har nok fiske vært en liten attåtnæring, i hvert fall til eget bruk. Kan hende det fremdeles er en og annen liten ørret å få, enten i vår egen del av elven eller i et av småvannene oppover? Stetfisk som tante Hilde kaller det – nordmørsk for småfisk. Vi får i så fall vurdere å ta en gammel lokal skikk i bruk, nemlig å la ørreten gå i brønnen for å holde den fersk. I tilfelle vi får fryktelig mye fisk, altså.